Genmodifisering

Hva gjør du den dagen du ikke kan velge mellom ketchup laget av vanlige tomater og ketchup laget av genmodifiserte tomater?

Det er satt strenge krav til godkjenning og merking av genmodifiserte produkter i Norge. Hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer. Norge importerer imidlertid mat fra land som har godkjent bruk av genmodifiserte matvarer. Det er derfor stor sannsynlighet for at de kan havne i butikkhyllene. Den enkelte forbruker har rett til å velge om han eller hun vil kjøpe og spise genmodifisert mat.

For å kunne gjøre slike valg, er det nyttig å vite litt om hva genteknologi og genmodifisert mat er: Hvorfor genmodifiseres planter, dyr og bakterier? Hvilke fordeler, ulemper eller farer er det med genmodifisering? Kan det være farlig å spise genmodifisert mat?

Genmodifisert mat består av, inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av genteknologi.

Hver gang du spiser et vanlig måltid svelger du samtidig noen hundre milliarder gener. Frukt, bær, grønnsaker, kjøtt og fisk inneholder gener som kroppens enzymer bryter ned til livsviktige byggesteiner.

Genmodifisert mat inneholder det samme som annen mat. Det som skiller er at den genmodifiserte maten består av, inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av moderne genteknologi. En maisplante kan ha fått tilført et gen som gjør den motstandsdyktig mot insektangrep. Både selve maisen, maismel og cornflakes laget av mais fra denne planten, må regnes som genmodifisert mat. Genmodifiserte organismer er levende og reproduksjonsdyktige råvarer som planter, dyr eller bakterier.

Hva slags mat?

Genmodifisert mat har vært på markedet i USA og i noen europeiske land i mange år allerede. Soya var en av de første genmodifiserte matplantene som ble godkjent i EU. Minst 60 prosent av den maten vi spiser inneholder produkter fra soyabønner, for eksempel brød, kjeks, majones, supper, dressinger, potetchips, sauser, sjokolade, iskrem, barnemat, margarin, godteri, soyasaus. En annen viktig matplante som EU har godkjent er mais.

Det er pr. dags dato ikke gitt godkjenning til noen genmodifiserte matvarer i Norge.

Faglig uenighet

Det er uenighet blant fagfolk, politikere og myndigheter om fordeler, ulemper og mulige farer ved å produsere og spise genmodifisert mat. Noen mener genmodifisering kan gi et mer effektivt og mindre skadelig landbruk med større avlinger og økt matproduksjon. Andre frykter at endringer i arvematerialet hos dyr, planter og bakterier kan føre til skader på miljøet og menneskers helse. Bruk av genteknologi i produksjon av mat rører også ved etiske spørsmål.

Merking

For selv å kunne velge, skal norske forbrukere vite hva maten de spiser inneholder og hvordan den er fremstilt. Alle genmodifiserte produkter som er godkjente for det norske markedet, må være merket i samsvar med retningslinjer fastsatt av Mattilsynet.

Alle typer genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser (med noen unntak), skal ha merking som viser at de er genmodifiserte. Merking skal gis enten i tilknytning til varebetegnelsen eller til angivelse av ingredienser i ingredienslisten. Kravet om merking vil gjelde dersom produktet, opprinnelsen til produktet eller en ingrediens som benyttes, er fremstilt ved hjelp av genmodifisering.

Dersom en ingrediens i et produkt består av mer enn to prosent genmodifisert materiale, skal produktet merkes. Et sammensatt næringsmiddel (f.eks. pizza) inneholder soyaolje som en av flere ingredienser. Hvis denne ene ingrediensen (soyaoljen) består av mer enn to prosent soyaolje fremstilt fra genmodifiserte soyabønner, skal produktet merkes. Bakgrunnen for grensen på to prosent, er at det kan være vanskelig for næringsmiddelindustrien å oppnå garantier fra leverandører for 100 prosent fravær av genmodifisert materiale i produkter og råstoff. Det kan forekomme uønsket spredning av frø, og det kan finnes rester av genmodifisert materiale i tanker, rørsystem og produksjonslinjer. Det pågår for tiden en forskriftsendring av merkekravene, hvor terskelverdien på to prosent blir senket til en prosent. Uemballerte næringsmidler, aromastoffer og tilsetningsstoffer også skal merkes.

Tilsyn

Mattilsynet jobber for å utvikle et fungerende tilsynssystem for genmodifisert mat på en ordinær og jevnlig basis. Det er en forutsetning at genmodifiseringen kan etterprøves gjennom biokjemisk analyse av sluttproduktet eller ved kontroll av dokumentasjonen som følger varepartiet.

Tilsyn med genmodifisert mat i kan svært liten grad baseres på analyser alene pga. usikre metoder. Derfor er dokumentasjonskontroll meget viktig.

De fleste eksperter mener det er trygt å spise genmodifisert mat. Likevel kan det ikke utelukkes at genmodifiserte produkter kan medføre en hittil ukjent helserisiko på lang sikt. Det knytter seg blant annet usikkerhet til om genmodifiserte produkter kan føre til spredning av gener som er motstandsdyktige mot antibiotika, om produktene kan inneholde nye eller større mengder av naturlige giftstoffer og om det kan være økt risiko for allergiske reaksjoner.

I år 2000 vurderte et utvalg bestående av 12 norske eksperter de helsemessige konsekvensene ved å spise genmodifisert mat. Utvalget kunne i hovedsak ikke se at godkjente genmodifiserte produkter skulle representere noen større helserisiko enn tradisjonelt foredlet mat, gitt de vurderingskriteriene som ligger til grunn i Norge.

Ett medlem mener imidlertid at vurderingene i stor grad bygger på antakelser og sparsomt vitenskapelig grunnlag og tok derfor til orde for bruk av "føre-var"-prinsippet og innføring av et midlertidig forbud mot genmodifisert mat.

Antibiotikaresistens

Overføring av gener til for eksempel en plantecelle er ikke alltid like effektivt. For å få vite om genene er overført slik som planlagt, har det vært vanlig å sette inn et såkalt markørgen i de modifiserte plantecellene.

I mange tilfeller vil markørgenet kode for et produkt som gir organismen motstandsdyktighet mot et bestemt antibiotikum. Ved å dyrke de genmodifiserte plantecellene i en næringsoppløsning, som inneholder dette antibiotikumet, vil bare de genmodifiserte plantecellene overleve. Disse kan en så arbeide videre med.

Det er en teoretisk risiko for at antibiotikaresistens kan overføres til sykdomsfremkallende bakterier i tarmen når den genmodifiserte planten spises av mennesker. I verste fall kan dette føre til at viktige antibiotika ikke kan brukes ved infeksjoner forårsaket av den bakterien som har utviklet motstandsdyktighet.

Bruken av antibiotikaresistensgener er bare ett hjelpemiddel ved genmodifisering av planter og mikroorganismer. Det er nå utviklet teknikker som gjør det unødvendig å bruke antibiotikaresistensgener. Disse er for en stor grad tatt i bruk og det etableres nå et internasjonalt regelverk som forbyr antibiotikaresistensgener som markører i genmodifisert mat. Norge arbeider aktivt internasjonalt, blant annet mot EU og Codex, for forbud mot bruk av antibiotikaresistensgener i genmodifiserte matvarer.

Norge har allerede sagt nei til import og bruk av noen typer genmodifiserte organismer; mais, sikorisalat og oljeraps, fordi de har gener som koder for antibiotikaresistens. Et generelt norsk forbud mot alle genmodifiserte næringsmidler som inneholder slike gener, er også vedtatt, men er ennå ikke trådt i kraft.

Allergi

Genteknologi kan gjøre det mulig å fjerne gener i mat som fremkaller allergi. På den annen side kan en plante som får tilført et nytt gen også føre til at andre gener i sin tur påvirkes og kan komme til å kode for allergene stoffer.

Giftige planter

Mange planter som brukes som mat inneholder naturlige giftstoffer i små mengder. Giftstoffet solanin i poteter er ett eksempel. I de fleste tilfeller er innholdet av gift så lite at det ikke medfører helserisiko. Men ved genmodifisering av planter er det viktig å undersøke om innholdet av giftstoffer er endret. Det må også undersøkes om genmodifiseringen fører til at planten produserer nye og potensielt giftige stoffer.

Maten må godkjennes

Myndighetene mener det ikke er mulig å si generelt om genmodifisert mat er farlig eller ikke. All fremstilling og bruk av genmodifiserte produkter vil bli vurdert ut fra en mulig helse- og miljørisiko. I tillegg sier den norske genteknologiloven at bruk og fremstilling av genmodifiserte organismer også skal skje på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte. Helserisikovurderingen skal sikre at maten ikke kan føre til allergi, at innholdet av næringsstoffer ikke er endret, at maten ikke inneholder mengder med helsefarlige stoffer og at det ikke er fare for spredning av gener som er motstandsdyktige mot antibiotika. Ved en miljørisikovurdering skal en sikre at all fremstilling og bruk av de genmodifiserte produktene ikke vil føre til skade på miljøet. Ingen genmodifiserte matvarer blir tillatt markedsført i Norge hvis myndighetene har funnet at maten kan skade helse eller miljø.

Helserisikovurdering

I vurderingen av genmodifisert mat vil det bli lagt vekt på følgende momenter:

  • Er innholdet av næringsstoffer endret?
  • Er innholdet av naturlige giftstoffer endret?
  • Finnes det risiko for allergi?
  • Finnes det giftige rester av ugrasmidler eller insektgifter i planten?
  • Kan det være fare for spredning av antibiotikaresistens til bakterier i tarmen?

Miljørisikovurdering

I vurderingen av genmodifiserte organismer vil det bli lagt vekt på følgende momenter:

  • Muligheten for at den genmodifiserte planten danner ugras eller invaderer naturlig miljø.
  • Muligheten for at det innsatte genet kan spre seg til andre nærstående slekter.
  • Muligheten for at det innsatte genet kan spre seg til f.eks. jordbakterier ved nedbryting av plantemateriell (Dette er ikke påvist for planter, men utgjør en teoretisk mulighet for spredning).
  • Risiko for effekter av toksiner produsert av planten på andre organismer enn målorganismen.
  • Konsekvenser av eventuell pollenspredning til åkrer der det dyrkes ikke-modifiserte planter.