Merking

Holdbarhet

Merking av næringsmidler med holdbarhetsdato gjøres ut i fra to ulike hensyn, nemlig helse og kvalitet. Det er derfor vi også har to ulike former for holdbarhetsmerking: "siste forbruksdag" for lett bedervelige næringsmidler og "best før" for mat som ikke er lett bedervelig.

Etter at du har kjøpt matvaren er det du som har ansvaret for at maten behandles slik som forutsatt ved fastsettelse av datoen. Når produsenten fastsetter holdbarhetsdato gjøres det ut i fra hensyn til råvarer, produksjonsmetode, forhold rundt transport, oppbevaring og omsetning. Datoen skal settes til den siste dato varen beholder sine spesifikke egenskaper ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.

Dersom det er nødvendig for holdbarheten skal produktet ha opplysninger om oppbevaringsbetingelser.

  • "Siste forbruksdag…"
  • Lett bedervelige matvarer er merket med "siste forbruksdag" og skal alltid ha angitt oppbevaringsmåte. Datomerkingen er oftest satt ut i fra mikrobiologiske hensyn. Det vil si at etter den datoen kan mikroorganismer i maten gjøre deg syk dersom du spiser produktet.

    Etter at du som forbruker har kjøpt en vare er det viktig at du behandler varen slik at du unngår fare for at maten skal bli bedervet. Forhåndsreglene består kort oppsummert i å begrense formering av mikroorganismer, å begrense tilførsel av mikroorganismer og å drepe eller uskadeliggjøre mikroorganismene.

    Begrense formering av mikroorganismer
    Mat som er lett bedervelig må oppbevares etter anvisningen på pakken. Datoen som er satt er fulgt av informasjon om oppbevaringsbetingelser. Det er viktig at å huske at dersom du ikke følger denne anvisningen kan det påvirke produktets holdbarhet. Dersom du lar melka eller kjøttdeigen ligge lenge i romtemperatur vil det endre holdbarheten på produktet. Oppbevaringsbetingelsene påvirker hvor raskt mikroorganismene utvikles. Lav temperatur hemmer utviklingen av bakterier.

    Begrense tilførsel av mikroorganismer Du kan selv tilføre produkter mikroorganismer ved håndtering av maten. Hvis du bryter innpakningen av et helt kjøttstykke og deler det opp i mindre biter, vil holdbarhetstiden på produktet bli kortere.

    For å redusere tilførselen av mikroorganismer under matlagingen er det viktig med god kjøkkenhygiene. Det er viktig å holde rå og ferdig mat atskilt og å holde kjøkkenredskap, benker og fjøler rene. Videre er det viktig med god håndhygiene slik at man ikke tilfører maten mikroorganismer via egne hender. All tilførsel av mikroorganismer vil gjøre holdbarhetstiden kortere.

    Drepe eller uskadeliggjøre mikroorganismene
    Oppblomstring av bakterier kan reduseres gjennom å varmebehandle produkter slik at antall mikroorganismer som finnes i produktet reduseres. Dersom du har stekt kjøttkaker av en kjøttdeig hvor datoen går ut samme dag, vil kjøttkakene være holdbare i noen dager til om de oppbevares kjølig.

  • "Best før…"
  • Andre matvarer enn lett bedervelige skal merkes med "Best før…" eller "Best før utgangen av..." .

    Holdbarhetsmerking av matvarer som ikke er lett bedervelige skal først og fremst gi opplysning om hvor lenge varen holder seg uten å tape kvalitet eller andre spesifikke egenskaper, som for eksempel smak eller vitamininnhold. Hvis det er nødvendig med en bestemt oppbevaringsmåte for at kvaliteten skal holde seg uforandret, skal datoangivelsen følges av en angivelse av oppbevaringsmåte, for eksempel "oppbevares mørkt". Lys kan påvirke enkelte produkters kvalitet med hensyn til for eksempel smak og vitamininnhold.

    Varer merket med "Best før...." - dato kan fortsatt selges/frambys etter at datoen er gått ut dersom varen fremdeles har akseptabel kvalitet. Det er selger som har ansvar for at produktet holder forventet kvalitet.

    Oppsummering: Må all mat kastes etter at holdbarhetsdatoen er gått ut? Mat som er merket med "Siste forbruksdag..." skal ikke spises etter fastsatt dato. Mat som er merket med "Best før..." kan derimot både selges og spises etter fastsatt dato uten risiko for helseskader.

Miljømerket Svanemerket

Svanemerket er det nordiske miljømerket. Denne merkingen finner du på varer som er produsert på en miljøvennlig måte, og som brytes lett ned uten å gjøre skade på miljøet. Det finnes blant annet vaskemidler, papir og batterier som er Svanemerket. Det gjør det lettere for oss å velge de produktene som er minst belastende for miljøet.

Stiftelsen miljømerking er ansvarlig for Svanemerket. Bare produkter som oppfyller strenge krav og som er grundig kontrollert, kan bruke merket.

Ø-merket

Ø-merket er forbeholdt økologiske varer. Ø-merket finnes på mer enn 2400 produkter: på frukt, grønnsaker, meieriprodukter, kjøtt, egg, mel og et økende antall ferdigvarer. Alle som produserer økologiske produkter er tilknyttet kontrollordningen Debio. Ordningen følger produktene fra jord til bord. Debio gjennomfører regelmessige inspeksjoner for å sikre at produktene tilfredsstiller kravet til Ø-merket.

Ø-merket er en garanti for godkjent økologisk produksjon.

Les mer i kapittelet om økologisk mat

Etisk handel

Fairtrade er en merkeordning som garanterer bønder i fattige land en rettferdig pris for varene sine. Hensikten er å gi dem mulighet til å forsørge seg selv og sin familie - uten å være avhengig av hjelp og bistand. Handel basert på "Fairtraid" bidrar til at mange får mulighet til å skape sin egen fremtid og bidra til å bygge opp sitt eget lokalsamfunn. Fairtrade merkede varer kan kjøpes i vanlige butikker. Nesten alle dagligvarekjeder fører ett eller flere Fairtrade merkede produkter i sine butikker. I tillegg finner du produktene i stadig flere kiosker, spesialforretninger, restauranter, hoteller og kantiner.